Oljeindustriens historie

oil hist

På 50-tallet var det få som trodde det fantes olje utenfor Norge. Til og med erfarne geologer anså det som lite sannsynlig. I 1962 søkte Phillips om å få undersøke havbunnen utenfor Norge. Flere andre selskaper ønsket det samme, men Norge ga ikke bort noen rettigheter til enkeltselskaper.
I 1965 ble kontinentalsokkelen mellom Norge og Storbritannia delt mellom landene. Letevirksomheten hadde ennå ikke begynt, derfor var det senere lett å vite hvilke felt som tilhørte hvilket land.

I 1966 begynte de første prøveboringene i Norge, med et halvt nedsenkbart fartøy som ble slept over fra USA. Boringene startet 19.juli, 180 km sørvest for Stavanger. 84 dager senere var boret nede på 3015 meter, uten at det ble funnet verken olje eller gass. Men prøvene viste at bergartene var av den rette sorten.

Suksess


Sensommeren 1969 lyktes endelig letingen. I den siste brønnen som skulle bores, fant Phillips Petroleum en lomme med gass. Denne gasslommen ble plugget igjen, og nye boringer ble foretatt 1 km unna. 23.desember 1969 fant Phillips oljefeltet Ekofisk, som er et av de største oljefeltene til havs noe sted i verden.

Oljeproduksjonen fra Ekofisk kom i gang i 1971, og gjorde Norge til en oljenasjon. I tillegg til olje, fant man også store mengder gass. Fra 1977 ble gassen fraktet til Tyskland, gjennom rør.

Statoil ble opprettet 14.juni 1972. Samtidig opprettet man også Statens Oljedirektorat, og vedtok grunnreglene for den norske oljepolitikken, også kalt De ti Oljebudene. Oljedirektoratets hovedoppgave er å foreslå hvilke lisenser som skal utlyses. De driver også med geologiske og tekniske analyser, og fastsetter tempoet i letevirksomhet og produksjon.

Nasjonal styring


Det ble viktig for Norge å beholde kontrollen over den norske sokkelen, slik at oljerikdommene skulle komme landet og befolkningen til gode. Statlig deltakelse og nasjonal kontroll over oljeressursene er en av årsakene til at Norge har blitt et rikt land. I starten var det flest utenlandske selskap som opererte på norsk sokkel, men myndighetene ønsket egne norske selskaper som kunne drive oljefeltene.

Statoil (Den norske stats oljeselskap a.s.) ble derfor opprettet, og regelen sa at staten skulle delta i alle utvinningstillatelser. Norsk Hydro ble også opprettet, der staten eide halvparten av selskapet. En annen viktig aktør på norsk sokkel var det privateide selskapet Saga Petroleum.

Gjennom årene har det blitt oppdaget svært mange oljefelt på norsk sokkel, og oljeindustrien har opplevd både medgang og motgang. Norsk oljeindustri har heller ikke vært forskånet for ulykker. Den største av disse ulykkene skjedde da hotellplattformen Alexander Kielland kantret. Det skjedde i 1980, og 123 mennesker omkom. Ulykken førte til at sikkerhetsrutinene og sikkerhetsutstyret ble kraftig forbedret.

Nyere tid


På 1980-tallet ble det gjort nye store funn lenger nord på norsk sokkel. Midgard-feltet ble oppdaget, og senere ble det oppdaget olje i Barentshavet. Gassfeltene Sleipner og Troll ble også vedtatt utbygd, og Norge ble en enda større gasseksportør. I 1997 ble gassfeltet Ormen Lange oppdaget på stort havdyp. Dybden feltet lå på, gjorde at det måtte utvikles ny teknologi for å få tak i gassen.

Fortsatt blir det oppdaget nye oljefelt på norsk sokkel, men det er uklart hvor mange av dem som blir utbygd.