Kan oljekompetansen flyttes til andre sektorer?

Norges økonomiske vekst siden etterkrigstiden har i stor grad vært et resultat av grunnleggelsen og den videre utviklingen av oljeindustrien på norsk sokkel. Med tiden ble Norges viktigste selskap oljefirmaer som eksempelvis Statoil og Hydro. Disse selskapene har skapt uante milliarder med inntekter for den norske stat og dets innbyggere. Spørsmålet er hva vi skal gjøre nå som oljeeventyret nærmer seg slutten og miljøvennlige partier får økt støtte blant befolkningen.

Viktigheten av norsk olje for velstanden til norske innbyggere kan knapt overdrives, men allikevel er man nå i en situasjon hvor det foregår store nedskjæringer i oljeindustrien og regjeringen søker etter alternative inntektskilder. Det politiske presset fører til at man i økt grad ønsker å bruke kompetansen som ligger i oljeindustrien i mer miljøvennlige bedrifter, som for eksempel teknologiindustrien.

Verdensledende på utdanning og kompetanse

Nordmenn har allerede bevist, gjennom oljeindustrien, at vi har kompetansen til å innovere og være verdensledende på teknologi tilknyttet oljeindustrien. Dermed er det kanskje ikke for mye forlangt å anta at man vil kunne innovere også i andre industrier, så lenge kompetansen og bevilgningene blir flyttet til andre industrier.

Eksempelvis finnes det svært mange ingeniører som har brukt sin ekspertise og skolegang til å hovedsakelig utvikle løsninger for oljeindustrien, disse ingeniørene bør kunne bruke samme bakgrunn på å utvikle løsninger for andre typer selskaper og industrier. For eksempel er matten som ligger til grunn for innovasjon i oljeindustrien også en viktig komponent når det kommer til dataprogrammering. Det er dermed ikke utenkelig at olje-ingeniørene i fremtiden kan bruke ekspertisen sin til å lære seg å kode og programmere, og dermed jobbe i norske teknologi- og servicefirmaer.

Norge har generelt en høyt utdannet befolkning, og vi er også kjente for å ha svært gode ingeniør-studier ved for eksempel NTNU. Dette er begge ting som peker mot at vi burde ha en konkurransefordel sammenlignet med andre land som ønsker å satse på teknologi-bransjen. Politiske partier som Venstre har satset mye av sin valgkamp på å nettopp snakke om gründere og norske teknologiselskaper. Dette partiet ønsker å bedre vilkårene for mindre og ny-oppstartede teknologi-firmaer.

Ergo, har vi med andre ord både en befolkning som er svært godt rustet for å delta i teknologibølgen, og om man også får det politiske rammeverket på plass kan Norge bli en kraft å regne med i det internasjonale teknologi-markedet.

Oljebransjen sliter, teknologi-bransjen skyter fart

Oljebransjen har slitt de siste årene, og i den samme perioden har eksempelvis bransjen for online casino økt sin omsetning kraftig, og drar nå inn omkring 50 milliarder USD årlig. Noe av grunnen til at Norge ikke har slengt seg på denne bølgen kan skyldes det faktum at norske spillemyndigheter på starten av 2000-tallet truet norske casino-gründere med rettslig forfølgelse om de satset på online-casino-bransjen. Dette beviser hvor viktig det er at myndigheter, politiske partier, investorer og fagfolk drar i samme retning. Vi i Norge gikk glipp av den eventyrlige veksten i casino-bransjen fordi myndighetene jobbet mot norske teknologi-gründere. Om vi skal komme oss ut av oljekrisa og inn på det internasjonale teknologi-markedet blir det essensielt at viktige institusjoner og kompetansen i arbeidslivet drar i samme retning.

Det er ikke utenkelig at man i fremtiden ser ingeniører som tidligere jobbet i oljebransjen vil kode og programmere for norske teknologibedrifter. Om man kan få til å flytte de beste ingeniørene bort fra en døende oljebransje og over til en blomstrende digital-bransje har Norge helt klart forutsetningene for å bli en kraft å regne med på det internasjonale digitale markedet. Spørsmålet er bare om det private næringslivet, investorer, politikere og utdanningssektoren evner å dra i samme retning i årene som kommer.